Lissom på en måte

I går ble jeg gjort oppmerksom på at jeg sier mye "på en måte". En sånn fy-fy frase, innimellom alle ytringer jeg kommer med. Det er slike fraser man ikke er seg selv bevisst, men etter å ha fått denne tilbakemeldingen i går, så ble jeg så bevisst på at jeg sa dette innmari mye. Okei, jeg er ikke generelt god til å fremlegge meg muntlig, men nå ble det jo hvertfall surr i formuleringene, nå som jeg hele tiden prøver å unngå å si "på en måte" på en måte ;) Jeg skulle hatt et sånn strømbånd, som hundene får når de skal lære å oppføre seg, som automatisk ga meg et støt når jeg sa fy-frasen. "Lissom" er også et klassisk eksempel. Hvis jeg skal briefe med hva dette kalles på fagspråket, så er det dette som kalles modalitet. For å ikke høres så bastant ut når man kommuniserer med andre, så putter man inn slike fraser, eller ord, for å "moderere språket" rett og slett. Greit nok i muntlig tale, men når man en gang skal undervise en klasse, eller snakke i andre "formelle" situasjoner, så bør man kanskje være et foregangseksempel på språket? Hvertfall meg som norsklærer, tenker jeg.